Hvordan er det å være redaktør i et "Headless" CMS?

Er du redaktør og jobber med et «Headless» CMS, kan du oppleve at det er litt annerledes enn det du er vant til fra et mer tradisjonelt CMS. Avhengig av hvilket «Headless» CMS du velger, så eksisterer ikke lenger den tradisjonelle og velkjente trestrukturen du er vant til for å kategorisere innhold. Dette kan være litt forvirrende til å begynne med. Det kan virke litt uoverskuelig å få oversikt og navigere i innholdet for å finne de riktige stedene du trenger å redigere. Å lage nytt innhold kan også være litt annerledes, siden det er lett å gjøre ting på feil måte med mye frihet involvert. Så hvordan skal du takle dette?

Lær å navigere i din «Headless» CMS

Du har ikke lenger et sidetre å forholde deg til for å navigere, hva gjør du da? Du behøver ikke bekymre deg, de fleste «Headless» CMS-ene som bruker mer av en flat struktur har gode spørre- og navigasjonsalternativer.

La oss bruke Contentful, "Headless CMS", som et eksempel:

Filtreringen i Contentful kan bygges opp rundt forskjellige innholdstyper og innholdet de har. På venstre siden har du «views». Disse er gruppert i mapper og kan ses på som raske filtre. I dette eksemplet ser du muligheten til å raskt filtrere på status og innholdstyper («Content type»), men du er fri til å lage dine egne såkalte “views”. En "view" er ganske enkelt et lagret spørsmål. Enten del det med alle redaktørene, eller bruk dine personlige i henhold til arbeidsflyten din.

Eksempel på filtrering av Side («Page»)

Her filtrerer jeg for eksempel på alle forekomster av typen "Page" som har en tittel med verdien "Contact". Jeg står fritt til å bygge opp disse filtreringene på alle egenskaper, både standard og skreddersydde. Jag kan f.eks. filtrere på når innholdet sist ble oppdatert i kombinasjon med en bestemt innholdstype. Ved å lagre disse filtreringene lager jeg en "view". Dette er et kraftig verktøy og de filtreringene du bruker mest kan du lagre for enkel tilgang og gjenbruk.

I et vanlig tradisjonelt sidetre kan du gå til en «nyhetsliste» og se på de underliggende sidene for å finne nyhetsartikkelen du vil redigere. I "Contentful" vil du gjøre en filtrering på alle innholdstyper av «nyhetsartikkel» med en lagret visning. Du kan i tillegg snevre inn ytterligere med et bestemt år eller tittel. Dette er en måte å bruke denne type arbeidsflyt på. Det er raskt, enkelt og greit når du først har fått tak på det.

Trygt med validering

Når du jobber som redaktør, bør du ikke være redd for å gjøre noe galt. Faktisk skal du ikke være i stand til det. Selvfølgelig kan du ikke beskyttes mot skrivefeil, men i det minste skal du ikke kunne ødelegge noe. Derfor er validering av innehold så viktig for deg som redaktør. Validering bør effektivisere arbeidsflyten og gjøre det nesten umulig for deg å gjøre feil.

Validering er selvfølgelig en stor del av alle slags CMS og ikke bare «Headless», men det er kanskje viktigere her av en veldig spesifikk grunn: friheten i strukturen. Du som redaktør vil trenge mer veiledning og det får du av gode valideringsregler. Reglene for validering er noe som bør avgjøres i samråd mellom utviklere og redaktører. Redaktører har kunnskap om innholdet, utviklere om hva som er teknisk mulig.

I Contentful har du et bredt spekter av muligheter til validering av innhold. Hver type felt har sine egne valideringsmuligheter. Dette kan for eksempel være validering av spesifikke verdier, eller hvordan innholdet må være strukturert. Løsningen bør inneholde mange av disse reglene. De er der av en viktig grunn, for å få deg som redaktør til å føle deg trygg, ved å sikre at ingenting går i stykker, og at strukturen vedlikeholdes riktig. 

Lær nye typer strukturer

Et flatt CMS betyr ikke nødvendigvis helt flatt. Det er ofte tilgjengelige verktøy for å lage de hierarkiene som trengs i «Headless» CMS. Du som redaktør trenger bare å bli vant til nye måter å jobbe på. Contentful gir oss for eksempel felttypen «reference». Dette feltet er, som du kan gjette, en mulighet til å lage en referanse mellom to eller mer forskjellige sider. Ved hjelp av dette får vi forhold mellom innhold, akkurat som i et sidetre.

For eksempel har du her et referansefelt kalt “Children”, der du kan legge til pekere mot andre sider. Hvis valideringen er konfigurert riktig, slik at en side bare kan ha en overordnet, bruker du nå et trehierarki i Contentful. En annen mulighet er at barna henviser til foreldrene i stedet. Forskjellen fra et tradisjonelt CMS med trestruktur er at disse referansene ikke settes ut fra hvor du lager innholdet i treet. Du må definere dem selv. 

Ofte har du mange undersider (barn), men kanskje du ønsker å kategorisere disse ytterligere. La oss si at du har en nyhetsliste med mange nyheter som er kategorisert. Tradisjonelt i et CMS med trestruktur vil du sannsynligvis opprette en nyhetslisteside, som barn vil du deretter ha x mengde nyhetskategorisider. Til slutt, under kategoriene dine, blir de faktiske «nyhetsartikkel»-sidene opprettet.

Å lage denne strukturen ved hjelp av referanser i Contentful vil være veldig forvirrende for deg som redaktør. Men det er andre alternativer for å løse dette. For eksempel at du som redaktør spesifiserer hver kategori direkte på nyhetsartikkelen i stedet. På denne måten trenger vi ingen nyhetskategorisider, vi trenger ikke engang en nyhetsliste. Alt vi trenger er de faktiske nyhetsartiklene. Du som redaktør slipper å lage to unødvendige sider, og du trenger ikke å bekymre deg for hvor det skal være i treet.

Alternativene du kan komme over er mange. «Headless» CMS trenger
med andre ord ikke å bety ikke-eksisterende struktur. Som du ser, kan det hende at mangelen på sidetreet ikke trenger og være så flat og ustrukturert. Hvis du som redaktør lærer å bruke navigasjonsalternativene riktig, kan du til og med få en bedre oversikt over innholdet ditt.

Å jobbe med «Headless CMS» kan være en annen opplevelse for deg som redaktør, men dette betyr ikke at det er dårlig, det tar bare litt øvelse. Som vi har sett i denne artikkelen, er «Headless» CMS ofte i stand til å takle problemene og effektivisere redaktørenes arbeidsflyt. Redaktørene kan til og med ende opp med en bedre og mer effektiv struktur å jobbe i til slutt.