2025-08-04

Bærekraftsrapportering for SMBer

Et godt regnskap for bærekraft er i ferd med å bli like viktig som det finansielle. For små og mellomstore bedrifter er rapportering om virksomhetens bærekraftarbeid en mulighet til å styrke konkurransekraften, redusere risiko og bygge tillit.

Hvorfor bærekraft og samfunnsansvar angår alle

Å jobbe med bærekraft er dermed ikke bare et valg - det er en nødvendighet. For små og mellomstore bedrifter (SMB) innebærer det både å følge lover og regler og å sikre langsiktig verdiskaping og konkurransekraft for selskapet.

Et selskap jobber oftest med bærekraft på to måter:

Corporate Social Responsibility (CSR) er bedriftens interne arbeid med bærekraft og samfunnsansvar. Det handler om å ta ansvar på fire nivåer:

  • Økonomisk ansvar: skape lønnsomhet og arbeidsplasser
  • Juridisk ansvar: følge lover og regler
  • Etisk ansvar: unngå skade på mennesker og miljø
  • Filantropisk ansvar: bidra positivt til samfunnet

ESG-rapportering (Environmental, Social, Governance) gjør CSR-arbeidet målbart og sammenlignbart. ESG er dermed den kvantitative siden av CSR - og et viktig verktøy for å vise frem innsatsen til kunder, investorer og myndigheter.

Hva skal rapporten inneholde?

  • Miljøpåvirkning: Energiforbruk og klimagassutslipp; klimarisiko; forurensing av luft, vann og jord; biologisk mangfold; vannforbruk; samt ressursbruk, sirkulær økonomi og avfallshåndtering.
  • Sosial påvirkning: Egne ansatte og HMS, arbeidere i verdikjeden, berørte lokalsamfunn og sluttbrukere
  • Virksomhetsstyring: God forretningsskikk

 Bærekraftsrapportering

Hva kreves - og hvorfor det lønner seg

Store selskaper er allerede lovpålagt å rapportere på bærekraft gjennom CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Men små og mellomstore bedrifter møter også økende krav til bærekraftrapportering, for eksempel fra kunder, banker, forsikringsselskaper, investorer og når de deltar på offentlige anbud

Bærekraftsarbeid kan også gi direkte fordeler:

Forretningsmessige fordeler med bærekraftsrapportering:

  • Redusert miljøfotavtrykk
  • Mer effektive forsyningskjeder
  • Bedre omdømme
  • Lavere kostnader
  • Nye inntektsstrømmer
  • Økt sjanse for å vinne anbud

Finansielle fordeler med bærekraftsrapportering:

  • Lavere renter
  • Bedre tilgang til kapital
  • Lavere forsikringspremier

Risikostyring og tillit

Bærekraftsrapportering er også et viktig verktøy for risikostyring. 

Ved å kartlegge og overvåke bærekraftrisikoer kan virksomheten:

  • Redusere risiko for skade på eiendom og infrastruktur
  • Forhindre tap av sosial kapital og tillit
  • Redusere avgifter og unngå bøter
  • Forbedre beredskap og tilpasningsevne

I nyere tid har vi sett flere eksempler på negative konsekvenser av sviktende bærekraftstyring. Noen av de mest kjente er:

  • Volkswagen: Tap av tillit og store bøter etter dieselgate-skandalen
  • Uber: Omdømmetap på grunn av kritikk for dårlig sosial styring og arbeidsvilkår
  • Wells Fargo: Store bøter og omdømmetap etter styringssvikt

Ved å rapportere på ESG-faktorer viser bedriften at den tar ansvar - og bygger tillit hos både kunder, ansatte og investorer.

Omnibus-forenklingen og SMB-standarder

Da CSRD ble innført kom det kritikk mot at den var for omfattende, vanskelig å forstå og krevde for store ressurser for små og mellomstore bedrifter. For å styrke konkurranseevnen, gjøre bærekraftsrapportering enklere og mer tilgjengelig har derfor EU nå lansert en Omnibus-forenklingspakke.

Målet er å redusere rapporteringsbyrden med:

  • 25 % for store foretak
  • 35 % for små og mellomstore bedrifter

Omnibus-forenklingen vil gi opp til 1100 norske foretak en utsettelse på
to år.

For unoterte SMBer har EU også lansert VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs), som er en forenklet og frivillig standard for bærekraftsrapportering. Den er beregnet på mindre virksomheter
med begrensede ressurser som trenger et fleksibelt rammeverk for å møte økte forventninger fra kundene, finanssektoren og myndighetene.

Nordic Accountant Federation (NAF) har i tillegg utarbeidet NSRS (Nordic Sustainability Reporting Standard), som er kompatibel med VSME og mer tilpasset nordiske forhold. Denne standarden er spesielt tilpasset små og mellomstore bedrifter, og brukes mye av regnskapsførere, banker, investorer og offentlige innkjøpere

Dette gir SMB-er et strategisk verktøy for å møte krav fra markedet, uten å drukne i byråkrati.

Hvordan komme i gang – steg for steg

Å starte med bærekraftsrapportering trenger ikke være komplisert. Et godt råd å begynne med det enkleste, ha en helhetlig tilnærming og bygge videre over tid.

En helhetlig tilnærming:

  • Identifiser interessenter - Hvem påvirker og påvirkes av virksomheten?
  • Utfør en vesentlighetsanalyse - Hva er viktigst å rapportere på?
  • Sett smarte mål - Spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte
  • Gjør en gap-analyse - Hvor er vi nå, og hvor vil vi?
  • Samle data - Bruk digitale verktøy for å gjøre det effektivt
  • Lag en plan - Hvordan lukke gapene?
  • Overvåk og rapporter - Vis utviklingen over tid

Bruk teknologi:

En god bærekraftsrapport fordrer at selskaper har gode data. Datadrevet bærekraft bør derfor være en del av forretningsstrategien.

Datadrevet bærekraftsarbeid innebærer to vesentlige momenter:

  • Automatisert innsamling og analyse av data gir innsikt i hvor skoen trykker, og gjør det enklere å identifisere tiltak.
  • Visualisering av data gjør det enklere å følge opp og forbedre de identifiserte tiltakene.

Også her gjelder det å starte i det små og bygge opp over tid. 

Et dilemma for mange SMBer er imidlertid at de ikke disponerer ressurser som har tid eller kompetanse til å jobbe med automatisert innsamling og visualisering av bærekraftsdata. XLENT kan her hjelpe til med å samle inn data og omdanne den til innsikt som driver endring. Sammen kan vi dermed skape en mer bærekraftig fremtid for alle!