5 trender som påvirker sikkerhetsarbeidet i 2026

Cybersikkerhet handler om risiko, styring og beredskap. I 2026 er det flere tydelige trender som påvirker arbeidet med cybersikkerhet.

Virksomheter blitt mer digitalt avhengige enn noen gang. Rask innføring av nye teknologier, avhengigheter til eksterne leverandører og komplekse verdikjeder er helt sentrale for drift og verdiskaping. Det gir store gevinster, men også et mer sammensatt risikobilde.

Økt geopolitisk uro, økt digitalisering i samfunnskritiske funksjoner, innføring av kunstig intelligens og nye lovkrav gjør at sikkerhet ikke kan behandles som et avgrenset IT-tema. I Norge omtales 2026 som totalforsvarets år, noe som tydeliggjør forventningene til at både offentlig og privat sektor bidrar til samfunnets samlede motstandskraft.

Nedenfor er fem trender som preger sikkerhetsarbeidet i 2026:

1. Sikkerhet blir et tydelig lederansvar

Regelverk tydeliggjør at ansvaret for et forsvarlig sikkerhetsnivå ligger hos virksomhetens øverste ledelse. Dette innebærer at ansvaret ikke kan fraskrives, selv om oppgaver kan delegeres til ansatte, IT-funksjonen eller leverandører.

Lederansvaret for et forsvarlig sikkerhetsnivå er blant annet fastslått i digitalsikkerhetsforskriften, som trådte i kraft i 2025. Med kommende implementering av NIS2 blir kravene til hvordan ledelsen skal utøve dette ansvaret i praksis ytterligere tydeliggjort.

Fremover må ledelsen ta et mer aktivt eierskap til sikkerhetsarbeidet. Det handler om tydelige roller, tilstrekkelig innsikt, klare beslutningslinjer og bevisste valg om hvilken risiko virksomheten er villig til å leve med.

2. Beslutninger og oppfølging av sikkerhetstiltak må dokumenteres

Økte krav til digital sikkerhet handler ikke bare om hvilke tiltak virksomheter har på plass, men om hva virksomheten kan dokumentere og forklare i etterkant. Ledelsen må kunne redegjøre for sammenhengen mellom risiko, beslutninger om tiltak og hvordan disse faktisk fungerer i praksis.

Dette betyr behov for sporbarhet, vurdering av effekten av tiltak og systematisk intern oppfølging. Informasjonssikkerhet knyttes tettere til internkontroll og virksomhetsstyring, og mindre til enkeltstående sikkerhetstiltak.

3. Leverandørstyring er sentralt i sikkerhetsarbeidet

De fleste virksomheter er i dag avhengige av eksterne leverandører for drift, utvikling og leveranser. Det gjør at risiko ofte oppstår i disse avhengighetene, ikke bare i egne systemer.

Virksomheter må ha innsikt i hvilke leverandører og avhengigheter som er kritiske, og sikre at leverandørene ivaretar sikkerheten i tjenestene de leverer. Samtidig kan ansvaret for sikkerheten ikke overføres til leverandørene. For mange leverandører blir dokumentert og etterprøvbart sikkerhetsarbeid et stadig viktigere konkurransefortrinn.

God leverandørstyring handler om helheten; tydelig kravstilling, risikobaserte vurderinger, kontinuerlig oppfølging og en plan for håndtering av endringer eller avslutning av samarbeidet.

4. Beredskap og forretningskontinuitet må fungere i praksis

I dagens trusselbilde er det viktig å erkjenne at ikke alle cybersikkerhetshendelser kan forebygges. Virksomheter må derfor være forberedt på å håndtere hendelser når de oppstår, slik at kritiske tjenester og funksjoner kan opprettholdes.

Beredskaps og kontinuitetsplaner må også omfatte cybersikkerhetshendelser. For å være reelt forberedt må virksomheter jevnlig øve på disse planene, blant annet for å sikre effektiv kriseledelse og evne til å gjøre riktige prioriteringer når virksomheten settes under press. Dette reflekterer et økende fokus på beredskap og kontinuitet i nye krav til digital sikkerhet.

5. Sikkerhet blir et kontinuerlig, risikobasert arbeid

Risiko endrer seg over tid, og sikkerhetsarbeidet må utvikle seg i takt med teknologi, arbeidsformer og trusselbilde.

Kunstig intelligens er et godt eksempel. Teknologien gir betydelige gevinster, men endrer også risikobildet gjennom nye måter å behandle data på, automatiserte beslutninger og økt kompleksitet i verdikjeder.

Dette forsterker behovet for løpende risikovurderinger, tydelige prioriteringer og systematisk læring av hendelser og vurderinger av tiltakenes effekt. Målet er ikke å unngå all risiko, men å håndtere og styre risiko kontinuerlig basert på oppdatert innsikt.

Konklusjon

Disse fem trendene peker i samme retning: sikkerhetsarbeidet er blitt en integrert del av virksomhetens styring og motstandskraft. Det handler om tydelig ledelsesansvar, innsikt i egen risiko, kontroll på avhengigheter, praktisk beredskap og kontinuerlig forbedring. For å lykkes må dette forankres og følges opp gjennom et helhetlig styringssystem for informasjonssikkerhet.